Pasienten bør fileølges klinisk og med monitorering av serumkonsentrasjonen av metylfenidat og metylfenidatdosen justeres etter dette.
Legemidlene kan bidra til betydelig bedre konsentrasjon, samt til mindre overaktivitet og impulsivitet.
Barn og voksne Pasienter som ikke allerede bruker metylfenidat: Preparatet er ikke indisert hos alle barn/voksne med ADHD. En lav dose korttidsvirkende metylfenidat kan være tilstrekkelig for barn/voksne som ikke er behandlet med metylfenidat tidligere. En forsiktig dosetitrering er nødvendig for å unngå for høy dose.
I tillegg er andre nevroutviklingsforstyrrelser vanligere hos de som har ADHD. Eksempler på slike kan være:
Anbefaling Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Nasjonal faglig retningslinje Hva er nasjonal faglig retningslinje? Nasjonal faglig retningslinje one. Henvisning, utredning og tilbakemelding Fastlege og andre som henviser bør fileølge beskrivelse i pasientforløpene for psykiske lidelser ved henvisning av barn, unge og voksne med mulig ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse til spesialisthelsetjenesten. Inkluder alltid somatisk anamnese og status i henvisningen og legg ved pertinent tilleggsinformasjon.
En utprøvingsperiode på cirka four uker med sentralstimulerende middel vil derfor være det mest aktuelle hos personer med diagnose ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse med mindre ulike forhold tilsier utprøving med annet legemiddel. Se omtale av de enkelte legemidlene.
I Norge er det gjennomført flere prosjekter der en har fulgt pasienter som har fileått kombinert LAR og behandling med sentralstimulerende middel for ADHD. Konklusjonen i 2009 var at «mer enn en tredjedel av pasientene i prosjektene og in excess of femti prosent av de som har startet kombinasjonsbehandlingen, ble vurdert å ha fileått økt livskvalitet etter behandling med sentralstimulerende medikamenter» (Svarstad S et al, 2010).
Flere studier har vist at noen pasienter bruker sentralstimulerende legemidler annerledes enn det som er avtalt med behandlende lege. Det hyppigste er at det tas færre legemiddeldoser, Guys mange slutter helt med legemidlet (Pappadopulos E et al, 2009). Dette kan ha sammenheng med manglende effekt eller bivirkninger. Ofte er det ukjent grunn til at behandlingen med legemidler avsluttes. I langtidsstudier av bruk av sentralstimulerende legemidler er det vist at foreldre ofte tror at deres here barn har tatt legemidler uten at det har skjedd (Pappadopulos E et al, 2009).
Ved usikker effekt anbefales en pause i behandlingen. Lengden på en slik pause må bestemmes ut fra style legemiddel og hvor raskt eventuell forverring registreres. Sammen med pasienten/pårørende bør det alltid etter en avtalt pause foretas en ny vurdering av videre behandling.
For sentralt godkjente legemidler ligger alle styrker og legemiddelformer etter hverandre i samme dokument.
Pga. at termen/symptomet anoreksi ofte brukes som kortform for anorexia nervosa er det viktig å skille mellom disse to ulike begrepene slik at misforståelser ikke oppstår.
En gruppe lidelser og tilstander i hjernen som kan forårsake funksjonsforstyrrelser som karakteriseres av ulike former av anfall, enten med eller uten innvirkning på bevisstheten, og med eller uten krampeanfall.
Barn i fileørskolealder får sjelden legemidler mot ADHD. Grunnen til dette er at diagnosen kan være mer usikker enn hos eldre barn og det er mindre forskning på bruk av legemidler for barn i førskolealder.
Indisert som del av et omfattende behandlingsprogram hos barn ≥6 år og voksne med ADHD («awareness deficit/hyperactivity disorder») når det er vist at hjelpetiltak alene ikke er tilstrekkelig.